VELKOMMEN TIL SEABED INNOVATION

Om oss

Seabed Innovation AS skal utvikle en bærekraftig verdikjede ved bruk av eksisterende infrastruktur og ny teknologi for bedre utnyttelse av marine restråstoffer. I første fase ser vi på bedre utnyttelse av kråkeboller, deretter laksehjerter.

Hvorfor er det behov for en bedre løsning?

Det er gjort flere forsøk på kråkebolleoppdrett som ikke har lyktes, idag fanges kråkebollene manuelt ved bruk av dykkere, dette begrenser tilgangen da det er vanskelig å dykke under vinteren, dette gjør det vanskelig med stabil leveranse.

En av de største flaksehalsene f or utvikling av en bærekraftig kråkebollenæring er en pålitelig og økonomisk forsvarlig fangstmetode. En mer effektiv oppbevaring og høsting av kråkeboller vil ha store ringvirkinger for økosystemet både for gjenvekst av tareskogen og økt biodiversitet. Det meste av utviklingen foregår fortsatt på FoU-nivå, det er ingen direkte konkurrenter.

Vi ønsker å se på muligheten for å utvikle feller for å samle opp kråkeboller i sitt naturlige habitat, hvor de får tilgang på spesialutviklet fôr og kan vokse raskere uten at det går på bekostning av tareskogen.

Samarbeidspartnere 

Bakgrunn

Marint råståff

Produksjon og utnyttelse av marine arter fører til store mengder marint restråstoff.

Restråstoff

I i 2019 oppstod det ca. 964000 tonn restråstoff fra tilgjengelig råstoff på 3,55 millioner tonn fra fiskeri- og havbruksernæringen.

Ca 84% utnyttes

Ca 84% utnyttes (812 000 tonn) og anvendes som ingredienser inn i ulike typer fôr, som produkter til humant konsum eller biogass/energi.

Ny teknologi

Vi ser på ny teknologi og markedsmuligheter som skal bidra til bedre utnyttelse av marine restråstoff på en bærekraftig måte.

Markedspotensialet kråkeboller

I Norge er det kråkeboller langs hele kystlinjen fra Trøndelag og nordover. I 2010 anslo Niva at det finnes 80 milliarder kråkeboller, noe som utgjør 56.000 tonn. Markedsverdien av alle kråkebollene er beregnet til 6,2 milliarder kroner

Rognen til kråkeboller er en av de best betalte sjømatproduktene i dag, og et høyt ansett sjømatprodukt . Det er kun gonadene (rognen) til kråkebollen som blir brukt til mat. Resten av kråkebollen som består av innvoller, skjell og pigger, og som utgjør mer enn 40% av den totale kroppsvekten, blir i Norge stort sett behandlet som avfall.

Kråkebollegonade er en kommersiell gode i så forskjellige land som Canada, USA, Frankrike, Island, Irland, Chile, Mexico, Kina, Japan, New Zealand, Russland, Sør-Korea, Spania og Filippinene.

Disse råvarene har tradisjonelt sett hatt størst markedsverdi i Asia, prisen på rognen har økt de siste årene og vi ser også at flere gourmetrestauranter i Europa også etterspør marine råvarene. I Japan betales det opptil 6.000 kroner per kilo for rogna som utgjør bare 15-25 % av innholdet i kråkebollen.

Det har de senere årene blitt vist mer interesse for skjellet (også kalt test) til kråkeboller, da det er blitt påvist en rekke pigmenter med farmakologiske egenskaper. I tillegg er det forsket på «blodvæsken» fra kråkeboller som inneholder peptider som er antibiotikaresistens.

Neste fase: Laksehjerter

Norge er en av verdens største produsenter av laks. Produksjon av laks produserer en stor mengde biprodukter og restråstoff, omtrent 30% av det totale råstoffgrunnlaget. Per i dag er laksehjerter lite utnyttet, men inngår som en del av sloet og blir prosessert.

Les mer ...

Steinar Ludvigsen

Daglig leder

915 43 019
steinar@seabedinnovation.no

Stian Ludvigsen

Prosjektleder

404 33 480
stian@seabedinnovation.no

Kontakt oss